Jenta med blå stjerne av Pam Jenoff (Innbundet)
Bla i boka

Jenta med blå stjerne (Innbundet)

Forfatter:

Benedicta Windt-Val (Oversetter)

Noen ganger overgår virkeligheten fiksjonen, slik tilfellet er med denne boken. Forfatteren har hentet inspirasjon fra sanne historier og vitneskildringer fra jøder som skjulte seg nede i kloakken under Lvov i Polen, for å overleve krigen. Forfatteren har vært tro mot det heltemotet som ble utvist, både av disse tapre menneskene og av dem som hjalp dem.

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The woman with the blue star
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202717469
Kategori: Romaner
Omtale Jenta med blå stjerne

Et uforglemmelig historisk drama

Gled deg til å bli kjent med Sadie og Ella – to unge, sterke kvinner som gjør et uutslettelig inntrykk!

Krakow, 1942: Sadie er 18 år og bor med foreldrene i en jødisk ghetto. Når nazistene ransaker ghettoen, må familien søke tilflukt i kloakknettet under byen. Her blir de boende, under grufulle forhold, sammen med andre jøder som skjuler seg for å berge livet. En dag kikker Sadie opp gjennom en rist i taket, og får øye på en ung jente på hennes egen alder som kjøper blomster.

Velstående Ella

Jenta viser seg å være Ella Stepanek, en velstående polsk jente som bor sammen med sin stemor. På grunn av stemorens nære allianser med tyskerne har Ella mistet kontakten med sine venner, og hun lengter etter forloveden som er sendt i krigen. En dag hun går et ærend på markedet i byen, får hun et glimt av noe som beveger seg under en rist i gata. Hun ser bedre etter, og skjønner at en jente gjemmer seg der nede.

Farlig vennskap

Ella bestemmer seg for å hjelpe Sadie, og det utvikles snart et sterkt vennskap mellom de to unge kvinnene. Men etter hvert som tiden går, blir møtene deres mer og mer risikofylte. Krigen og omstendighetene fører dessuten til en dramatisk vending som setter livene deres på en stor prøve. Jenta med blå stjerne beskriver tapperhet, vennskap og kjærlighet på uforglemmelig vis.

Fra virkeligheten

Noen ganger overgår virkeligheten fiksjonen, slik tilfellet er med denne boken. Forfatteren har hentet inspirasjon fra sanne historier og vitneskildringer fra jøder som skjulte seg nede i kloakken under Lvov i Polen, for å overleve krigen. Forfatteren har vært tro mot det heltemotet som ble utvist, både av disse tapre menneskene og av dem som hjalp dem.

Spennende som en thriller

På toppen av dette er Pam Jenoff uovertruffen i å bygge opp spenning ved hjelp av thrillerens struktur. Resultatet er åndeløs nerve og spenning fra begynnelse til slutt, både på ytre det handlingsplan og på det indre, emosjonelle plan. Slutten er både overraskende og oppløftende på samme tid. «Dette er historisk fiksjon som du ikke vil klare å legge fra deg, fylt med tidens drama og autentiske detaljer fra Polen i krig", er sagt om boka.

Det er bare å bli med på reisen og la seg rive med – du vil huske denne fortellingen for alltid.

Av redaksjonen

Til toppen

Andre utgaver

Jenta med blå stjerne
Bokmål Ebok 2021
Jenta med blå stjerne
Bokmål Nedlastbar lydbok 2022
Jenta med blå stjerne
Bokmål Heftet 2022

Flere bøker av Pam Jenoff:

Intervju

De som ga alt

Pam Jenoff har fordypet seg i andre verdenskrig i 25 år, og kan mer enn de fleste om krigen. Likevel kom hun over en historie som fikk henne til å gispe av overraskelse.

Hvordan fikk du ideen til Jenta med blå stjerne?

– Jeg fikk høre den utrolige historien om en gruppe jødiske mennesker som hadde gjemt seg for nazistene ved å leve mange måneder nede i kloakkrørene under byen Lviv i Polen. Historien fikk meg til å måpe. Jeg ble satt ut av de fæle forholdene de levde under, og av oppfinnsomheten og utholdenheten deres. Og jeg ble rørt over uselviskheten til de som hjalp dem, særlig en kloakkarbeider, og over hvordan de søkte menneskelig kontakt på et så mørkt og isolert sted.

Hvordan var det å leve i kloakkrørene under jorda? 

– Jeg hadde utrolig mange spørsmål da jeg begynte: Hvordan så og føltes kloakkrørene ut? Hvordan var det mulig å spise og sove, og til og med se i den mørke undergrunnen? Heldigvis fantes det en god dokumentarbok, In The Sewers of Lvov av Robert Marshall, som forklarte mye av det. Jeg lærte at det var veldig mange farer, utenom å bli tatt av tyskerne, som drukning og oversvømmelser. Hver dag var en kamp for å overleve. Jeg flyttet også handlingen fra Lviv til Krakow, en by jeg selv har bodd i og kjenner godt.

Er karakterene i boka basert på virkelige mennesker?

– En av de overlevende var moren til en tidligere kollega. Jeg har likevel ikke skrevet om én person, men hentet inspirasjon fra flere vitner. Men det fantes en historie om en ung jente. Hun kikket opp gjennom kloakkristen og så en jente på sin egen alder som handlet blomster, og ble slått av forskjellen mellom sin egen situasjon og den til jenta oppe på gata. Moren sa til henne: «En dag blirdet blomster til deg også.» Det var et løfte. Dette ble startgropen for boka, jeg tenkte: Hva om disse to jentene faktisk hadde sett hverandre og fått kontakt?

Leserne får ikke nok av historier fra andre verdenskrig. Hvorfor så stor interesse?

Personlig kommer min interesse fra tiden jeg jobbet i Krakow som diplomat for Utenrikstjenesten med Holocaust-temaer, og fikk en nær relasjon til mange overlevende. Mer generelt finnes det en stor vilje i samfunnet til å fange historien til de overlevende, mens vi ennå har sjansen. Og andre verdenskrig egner seg spesielt godt for historiefortelling, med all gruen og de store valgene folk måtte ta. «Hva ville jeg ha gjort?» kan leseren spørre seg selv. Etter den kalde krigen ble også mye arkivmateriale tilgjengelig, som ga nye ideer til bøker.

Hvilket budskap håper du leserne tar med seg fra boka?

Sadie og Ella kommer fra to helt ulike verdener, men danner dype bånd med varige konsekvenser. Jeg ville formidle at dersom man klarer å se forbi forskjeller, kan unik kontakt oppstå. Og det å strekke ut en hånd til noen kan bety utrolig mye for et menneske, selv om gesten virker liten i øyeblikket.

Kan du si noe om ditt neste prosjekt?

Min neste bok er lagt til Belgia og er inspirert av den utrolige, sanne historien om det eneste nazi-dødstoget som ble utsatt for et bakholdsangrep på vei mot Auschwitz.

Hvor kommer historiene dine fra? Hvordan finner du dem?

Jeg leter stadig etter nye ideer og ser etter spesielt to ting: Jeg vil ta en sann del av historien og belyse den for leseren. Og jeg vil finne en utrolig historie som ikke tidligere er fortalt. Jeg har jobbet med andre verdenskrig og Holocaust i 25 år; om jeg finner noe som får meg til å gispe av overraskelse, håper jeg leseren opplever det samme. Hver eneste leser er for øvrig velkommen til å kontakte meg online, enten gjennom nettsiden min, Facebook, Twitter, Instagram, eller hvor de enn er. Jeg elsker å ha kontakt med leserne mine.

Av redaksjonen
basert på et intervju med Kristin Downer

Til toppen

Utdrag
«Hvor lenge skal dere bli der?» spurte jeg.
«Til krigen er over.»
«Men det kan jo være snakk om flere år!» datt det ut av meg.
«Det er ikke egentlig noe annet sted vi kan dra.» Stemmen hennes var rolig, det var tydelig at hun aksepterte situasjonen. Jeg beundret tapperheten hennes; jeg trodde ikke at jeg selv ville ha holdt ut så mye som en time nede i kloakken, hvis rollene ble byttet om. Medlidenheten vellet frem i meg. Jeg ville så gjerne gjøre noe mer for å hjelpe henne, men jeg visste ikke hva det skulle være. Jeg tok en mynt opp av lommen og skjøv den gjennom risten. Den falt klirrende ned på bakken, og hun skyndte seg å plukke den opp av søla.
«Det er veldig snilt av deg, men jeg har ingen mulighet til å bruke den her nede,» sa hun.
«Nei, selvfølgelig ikke,» sa jeg og følte meg dum. «Jeg er lei for det, men jeg har ikke mer mat.»
«Ser du himmelen fra vinduet ditt?» spurte hun brått.
«Ja, selvfølgelig.» Det var da et underlig spørsmål.
«Og alle stjernene?» Jeg nikket. «Å, som jeg savner det! Jeg ser bare en bitte liten stripe av himmelen her nede fra.»
(…)
«Ella?» ropte en stemme bak meg. Jeg snublet litt da jeg forsøkte å trekke meg fortest mulig bakover. Jeg hadde ikke ventet å høre navnet mitt her i denne fjerntliggende delen av byen, og jeg stivnet og ba om at jenta måtte ha trukket seg ut av syne.
Da jeg snudde meg, fikk jeg se Krys.
«Krys.» Jeg ble totalt overrumplet av dette uventede møtet, og en masse forskjellige følelser veltet frem i meg på én gang. Lykke og den fornemmelsen av varme jeg alltid følte når jeg så ham. Sinne og sorg ved tanken på at han hadde gjort det slutt med meg, og på alt det som ikke lenger fantes mellom oss. Og overraskelse: Hvordan hadde han funnet meg her?
Krys hjalp meg på bena. Han var kjekkere enn noen gang, med skjeggstubber langs den sterke kjevelinjen og glitrende blå øyne under en skyggelue med lav brem. Hånden hans ble liggende litt forlegent på min og sendte en strøm av elektrisitet gjennom meg. Bortsett fra at det ikke var slik mellom oss lenger, minnet jeg meg selv på. Avvisningen slo inn over meg på nytt. Jeg tok et skritt bakover. Jeg hadde gått hjemmefra i all hast for å utføre ærendet mitt. Håret mitt var slett ikke slik det burde ha vært, kjolen min hadde søleflekker etter at jeg hadde sittet på huk. Jeg så vekk og nektet å møte blikket hans.
«Det er ikke vanlig å støte på deg i denne delen av byen,» bemerket han. «Hva i all verden gjør du her?»

Til toppen