«Jeg burde kanskje sagt nei», er setningen som durer og går i Else Kåss Furuseths siste bok, der hun ser tilbake på sitt liv som ja-menneske, og forsøker å forstå hvorfor hun har slått til på så mange idiotiske ideer som har kommet i hennes retning. Og sjeldent har uttrykket «veien er målet» vært mer på sin plass, for her er konklusjonene få, men jakten på dem desto sårere og morsommere.
Jeg burde kanskje sagt nei er en liten perle av en bok som bør få deg til å reflektere rundt din egen grensesetting, men som kanskje i bunn og grunn ender opp med å stille et vanskeligere spørsmål:
Kan vi i det hele tatt endre på de mest inngrodde sidene av personligheten vår?
Eller kan vi forvente å se Else (80) danse naken med en sombrero i Oslo Spektrum?
