Kjell Østby hadde øyeblikk av klarsyn da han kunne se seg selv som en genial fotograf, en snill sønn, en god far og en enda bedre ektemann, en som alle var glad i og beundret, ikke minst alle de vakre kvinene han så overalt, som bak hans noe slitte ytre kunne se at han var et funn av en mann. Da trodde han også at kaoset av bilder i hans indre en gang skulle vike for det store overblikket, og at han endelig skulle slå til!
