Fartein Horgars andre roman i serien fra Dansk Vestindia er lagt til øya St. Jan på 1730-tallet. En ung slavejente og hennes mor er på flukt, og vi følger deres kamp for å overleve i en blodig oppstand mot plantasjeeierne. I 1733 ble de vestindiske øyene herjet av orkan og tørke. Det oppsto hungersnød blant plantasjeslavene i de dansk-norske koloniene. Nyankomne slaver organiserte opprør, drepte de hvite, plyndret plantasjene og styrte den lille øya St. Jan i fire måneder før de ble nådeløst nedkjempet og straffet på det mest grusomme av myndighetene. Vasia og datteren Tahiry er på flukt fra sin plantasje for å slutte seg til grupper av andre rømte slaver ¿ maroons. Moren blir drept under flukten og Tahiry, som nå er helt alene i verden, søker styrke og hjelp i tradisjonskunnskapen som moren har gitt henne, og som hun fikk fra formødrene på Madagaskar. Hun overlever på insekter, bær og røtter i en magisk virkelighet som er befolket og besjelet av ånder, skrømt, guder, hjelpere og budbringere. Den avdøde moren er med henne som ånd og hjelper når den fysiske virkeligheten og de hvites undertrykkelse blir uhåndterlig. Likevel opplever Tahiry også glimt av nærhet, fortrolighet og vennskap med hvite og hun erfarer kjærligheten fra Christian, en annen slave. Tahiry føder hans barn, til tross for løftet hun ga sin døde mor om ikke å føre slekten videre under slaveriets grufulle åk.
