Vinteren 1917 stanser britene kulleveransene til Norge for å få slutt på den norske eksporten av mineraler til Tyskland. Men regjeringen må ta hensyn til tyske trusler og forsøke å komme begge sider i møte. I strevet med å bevare landets nøytralitet balanser regjeringen på en knivsegg. Tyskland iverksetter uinnskrenket ubåtkrig, og dødstallene blant norske sjøfolk stiger dag for dag. Amerika erklærer Tyskland krig, mens Russland trekker seg ut. Likevel er det ingen utsikter til fred. Og da amerikanerne stanser korneksporten til Norge, stirrer landet hungersnøden i hvitøyet. Matmangel og høye priser får det til å ulme blant arbeiderne. Revolusjonen i Russland puster til opprør. Hundretusener marsjerer mot dyrtid og krig, og revolusjonsfrykten brer seg. Sulten gnager, og idet freden omsider nærmer seg, kommer en ny fare snikende: pandemi. «Roy Andersen har en verdenskrig nesten helt alene. (...) Som historiker følger Roy Andersen idealet om å skrive historien slik den var, basert på det kildene kan gi dekning for. Andersen har fått lese kong Haakons dagbøker på slottet og fått tilgang til utenriksminister Ihlens private arkiv. Som journalist sørger han for at talende detaljer gir farge til historien. Et slikt arbeid er neppe drevet av forventinger om store opplagstall. Men det opplagt et hjørne i bokhimmelen for et solid stykke sakprosa som dette er.» Kjell Solem, BOK365 (Terningkast 5)
