Noe av det som skiller mennesker fra dyrene, inkludert de andre store primatene, er språk. Men når, hvordan og hvorfor oppstod egentlig de første menneskespråkene? Og når var de ferdigutviklet, i betydningen på nivå med dagens språk? Nye arkeologiske funn og den genetiske revolusjonen gjør at vi hele tiden må flytte tidspunktet for menneskets tilblivelse lenger bak i tid. Mye tyder nå på at språk på dagens nivå også fantes mye tidligere enn vi har trodd, antagelig allerede for 300 000 år siden, og dermed lenge før vår art vandret ut av Afrika og spredte seg over hele kloden. Begynnelsen til det hele vet vi adskillig mindre om.
I denne boka begir den svenske språkforskeren Tore Janson seg inn i dette fascinerende landskapet av menneskeaper og tidlige mennesker og felles forfedre, av medfødte signaler og av innlærte lyder og av lyder som slutter å være uttrykk for følelser og gradvis går over til å bli til ord, ord med betydning. Forfatterens perspektiv er det evolusjonære, og det er evnen til kommunikasjon som interesserer ham. Hvilke fordeler har mennesker, individer og grupper, hatt av å kunne kommunisere? Mange av trinnene i denne prosessen, som kan ha tatt flere hundre tusen år, er det bare mulig å gjette rundt. Det våger Tore Janson, i det han lanserer et helt eget forslag til hvordan det hele kan ha gått til.
