Skillet mellom det menneskeskapte og det naturgitte danner utgangspunktet i Historien med eller uten kropp? Begrepsparet setter premisser på flere områder i vestlige tenkemåter. På leting etter begrepsparets opphav tar Espen Stueland leseren med til 1700-tallet - for deretter å vende optikken mot vår egen tid. Hva betyr skillet for synet på pandemi og økologisk krise? Kanskje må etablerte grenser mellom naturgitt og menneskeskapt revurderes, og kartet tegnes på ny. I norske historikeres fortelling om 1900-tallet har spanskesyken ofte vært redusert til bisetninger. Én mulig forklaring på det er at de vektet det menneskeskapte tyngre enn det naturgitte i sine fremstillinger. Vil fremtidens norske historikere om 50 år også redusere koronapandemien til innskutte setninger? Vil korona-pandemien ses på som noe mer enn naturgitt, som noe menneskeskapt? Med referanser til blant andre Giambattista Vico, Karl Marx, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Mike Leigh, Percy Bysshe Shelley, satiriske tegninger, Berge Furre og Sheila Jasanoff undersøker denne boka etablerte forklaringer og fremhever tverrfaglige tilnærminger som en orientering som kan gi løsninger på spørsmålet om hvordan det skarpe skillet mellom menneskeskapt og naturgitt kan overvinnes. Espen Stueland debuterte med diktsamlingen Sakte dans ut av brennende hus i 1992. Siden har han utgitt flere diktsamlinger og essaysamlinger, blant annet «Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie» (2009), som han disputerte på i 2011. Han er også en anerkjent litteraturkritiker fra bl.a. Klassekampen og ble i 2005 utnevnt til Årets litteraturkritiker.
