Juristen som ble forfatter

Hun var en kjent, framgangsrik jurist i Sverige. Ville bare teste om hun kunne skrive skjønnlitterært. I dag er hun en av Skandinavias mest leste forfattere.

Hun skulle egentlig ikke bytte karriere. Hadde noen fagbøker bak seg, men så begynte ballen å rulle. Først bare teste om hun kunne skrive skjønnlitterært. Senere endret det seg til ønsket om å bli antatt av et forlag. Den neste ambisjonen var å bli en bestselgende forfatter. Så var det bare ett trinn igjen på stigen, og det var å bli utgitt i utlandet. Nå har bøkene hennes blitt solgt i 6 millioner eksemplarer i 40 land. Hemmelig begravet er bok nummer 10 om mordene i skjærgårdsidyllen Sandhamn.

Fikk Agatha Christie-følelsen

–Denne romanen la jeg ned mye arbeid i. Den har flere tråder, handlingen foregår på to ulike tidsplan, og hver gang du som leser tror at du har kontroll på morderen, lar jeg fortellingen ta en ny vending. Jeg pleier å sammenligne med et svært puslespill, der du leter fortvilet etter de riktige brikkene, men mange av dem passer bare nesten. Selv fikk jeg en aldri så liten Agatha Christie-følelse da jeg skrev Hemmelig begravet, kanskje fordi Sandhamn på sett og vis er et lukket rom, sier Viveca Sten om bok nummer 10.

Nora Linde – full av skyldfølelse

–Hemmelig begravet handler kort fortalt om at det skal bygges nye hus på Telegrafholmen like overfor Sandhamn. De som graver finner skjelettdeler, sporene peker mot to kvinner som forsvant ti år tidligere. Den ene er Siri midt i trettiårene, den andre tenåring Astrid. Samtidig som vi følger etterforskningen til Thomas og hans team, starter Nora Linde, sykmeldt og full av skyldfølelse etter dramatikk i forrige bok, med sin egen etterforskning, sier forfatteren.

Pushes av drivkraft og stemning

Viveca Sten er systematisk. Hver bok handler om en eller annen drivkraft som får mennesker til å begå mord. I tillegg velger hun ut et nøkkelord som speiler stemningen i hver bok. Denne gangen er egoisme den store drivkraften til morderen, og nøkkelordene er skyld og skam. Hun vet nøyaktig hva som skal være drivkraft og stemning på forhånd. Tror hun. For noen ganger lever fortellingene sitt eget liv, banker henne på skulderen og sier: Det er dette boken handler om! Man tror at forfatteren bestemmer alt, men ofte er det slett ikke sånn, ifølge Viveca Sten.

Skriver om vanlige mennesker

Hun er likevel krystallklar på at bøkene hennes ikke er drapsfortellinger med gjennomvonde gjerningsmenn som plutselig bestemmer seg for å ta livet av halve familien. Hun skriver om ganske vanlige mennesker som presses av andre, eller seg selv, inn i situasjoner som de ikke forutså – og begår straffbare handlinger. – For meg blir det stadig mer interessant å utforske den menneskelige psyken med sine uendelige muligheter, og dessuten har jeg kontrakt med forlaget om at det skal bli et par bøker til om Thomas og Nora og idyllen på Sandhamn, sier forfatteren fornøyd. Ikke bare har det blitt 6 millioner bøker, filmatiseringen av Mordene i Sandhamn har nådd mer enn 80 millioner TV-seere totalt.

Ekte Norgesvenn

Viveca Sten er en ekte Norgesvenn, har flere ganger deltatt på Krimfestivalen til Cappelen Damm, og kommer sikkert tilbake. I Hemmelig begravet lar hun til og med litt av handlingen foregå i Norge, og vi tar vel ikke helt feil hvis hun har vært innom et eller annet skisenter her, for hun elsker å stå på nedoverski. Og Viveca Sten er selvsagt i full gang med bok nummer 11. Hvert skriveår er delt inn i spesielle arbeidsfaser, sånn skal det være. For Viveca Sten er både høyre og venstre hjernehalvdel med på den suksessfylte reisen som bestselgende forfatter.

 

Av Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Det var lyden av listende skritt utenfor soverommet som fikk Nora Linde til å våkne. Hånden hennes famlet etter Jonas, men det var tomt på hans side av sengen.
Så husket hun at han jobbet, og at Julia var hos farmoren sin. Nora var alene på Sandhamn.
Redselen grep henne umiddelbart. Han hadde funnet henne.
Hun hadde visst det i flere måneder, at han kom til å spore henne opp. At hun aldri ville slippe unna.
Hun hadde hatt mareritt om å stå ansikt til ansikt med Emir Kovaˇc, Andreis Kovaˇcs bror. Det hadde bare vært et spørsmål om tid før han kom til å hevne seg.
Nora tvang seg til å åpne øynene og stirre ut i mørket.
Soveromsdøren gled noen centimeter opp. En svart skygge kom til syne i åpningen.
Alle sansene hennes oppfordret til flukt, men musklene nektet å lystre, enda hun visste at hun ville dø hvis hun ikke kom seg unna.
Som paralysert ble hun liggende i sengen, ute av stand til å røre seg eller finne et gjemmested. Ikke engang skrike klarte hun.
I stedet stirret hun som hypnotisert på døren. Langsomt åpnet den seg helt, og Emir Kovaˇcs iskalde blikk møtte hennes. Hatet som strålte fra den muskuløse mannen, fikk halsen hennes til å snøre seg sammen.
Hun hadde fryktet dette møtet så mange ganger, med hver fiber i kroppen.
Kovaˇc hadde på seg svarte skinnhansker. I den ene hånden holdt han 11 noe som glimtet i metall. Nå var han bare et par meter fra sengen, men Nora var fortsatt ikke i stand til å røre seg.
Først da han hevet den skinnende kniven, slapp lammelsen taket. Hun hørte seg selv skrike i dødsangst.
«Nora!»
En eller annen ristet henne i skuldrene.
«Du må våkne.»
Nora slo opp øynene og stirret rett inn i Jonas’ bekymrede ansikt.
«Du drømte igjen,» sa han og trakk henne inntil seg.

Til toppen