Først forsvant dinosaurene, så forsvant regnskogen og religionene, etterfulgt av regnbuen og reven og rosebuskene, og roen i hjertene. Til slutt forsvant ømheten mellom oss, og det ble en stor stillhet i huset. Ei navnløs jente leiter etter kjærlighet eller noen å snakke med. Hun møter Nord, hun elsker ham med det samme, han forsvinner. Hun møter Faderen, hun elsker ham med det samme, hun forsvinner. Den navnløse jenta kan ikke elske. Havfruehjerte er en poetisk punktroman om kjærlighet, vold og sorg, om et ufødt barn, om naturen, og om dyrenes eventuelle betydning for menneskene. I Havfruehjerte fremstår virkeligheten skeiv og skremmende, og relasjonene umulige. Språket veksler mellom lyrisk følsomhet og skarpt vidd, ømhet og et akutt nærvær. Samlet sett er Havfruehjerte en historie om å prøve å finne en måte å være i verden på, når verden er uutholdelig.
