Gjengjeldelsens veier er en fantastisk spenningsroman - uhyggelig, gruvekkende, rystende og likevel så full av sjarme og ynde, av fin humor og kloke refleksjoner. Handlingens første del utspilles i et utpreget viktoriansk miljø som preges av hele denne periodes forunderlige blanding av velanstendighet og kamuflert usedelighet, av rosenrød idealisme og brutalt pengebegjær. To unge piker kommer i forbindelse med en pastor og hans frue, som tar dem med til et ensomt gods i Frankrike, hvor de skal være til hygge og nytte for ekteparet, samtidig som pastoren skal gi dem undervisning. Fra nå av skifter boken helt karakter. Den begynner som en bredt anlagt miljøskildring, men så skjærer en tone av gru og uhygge inn, og man opplever en kriminalhistorie om hvit slavehandel i raffinerte og djevelsk utspekulerte former. Forfatteren utnytter sitt dramatiske stoff med en dyktighet og en kunstnerisk kraft som får en til å tenke på Poe, Stevenson og Sven Elvestad.

Boka ble opprinnelig utgitt under pseudonymet Pierre Andrézel i 1944, og og inneholder ord og uttrykk som i dag kan oppfattes som støtende.