Skolens historie i Norge

Uansett hvor forskjellig den enkelte har opplevd skolegangen, danner skolen og den tiden vi tilbrakte der et viktig bakteppe for våre senere liv. Ordet ”skole” utløser et vell av minner, noe ikke minst minneoppgavene fra eldre tydelig tilkjennegir. I Hodnes bok kommer fortiden til uttrykk gjennom den personlige stemmen, i fortellinger om smått og stort som skjedde i løpet av skoledagen eller på annen måte var knyttet til skolen. Slike beretninger rommer interessante observasjoner av en svunnen tid, gamle dannelsesidealer og et klassedelt samfunn. Men noen minner inngår på forunderlig vis i en fellesarv på tvers av generasjoner: opplevelsen av å lære noe nytt, leksehøring, friminuttets kortvarige lykke eller ulykke, en forgudet ”frøken”, en skremmende lærer ...

Skolen som institusjon har selvsagt forandret karakter underveis, både fysisk og innholdsmessig. Den er blitt mer demokratisk, mer inkluderende, med fastere rammer om læreplaner og differensierte krav til så vel undervisning som prestasjoner. Mye av det som karakteriserte skolen ”i gamle dager”, er svært fremmed og vanskelig å forestille seg for en leser av i dag. Denne boka baserer seg først og fremst på minneoppgaver fra eldre (nedtegnet i 1964, 1981 og 1996), og trekker linjene fra 1800-tallet til tiden rundt andre verdenskrig. Hodne har systematisert stoffet, og gir en bred framstilling av skolen slik den fungerte og ble opplevd. Noen stikkord: omgangsskole, grendeskole, byskole, internat, første dag på skolen, den strevsomme skoleveien, klasserommet, lærerne, orden og disiplin, de enkelte fag, lekser, friminuttet, forskjellsbehandling, mobbing, 17. mai, juletrefest, skolehage, skoleturer, dumping, siste skoledag. 

Boka er gjennomillustrert med et rikt bildemateriale som levendegjør denne viktige delen av vår kulturhistorie: gamle skolestuer, pulter, barnetegninger, plansjer og annet undervisningsmateriell, ABC-omslag, klassebilder, lek i skolegården, skogplanting.