Født til frihet (Innbundet)
En biografi om Jens Bjørneboe. Bind 2
Forfatter:
| Forfatter: | Tore Rem |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2010 |
| Antall sider: | 688 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk: | Bokmål |
| ISBN/EAN: | 9788202310059 |
| Kategori: | Biografier og memoarer |
Omtale Født til frihet
Vår egen Bjørneboe?
Utallige lesere husker sitt første møte med bøkene til Jens Bjørneboe (1920-1976). Mange kjente forfatteren som en uredd debattant som gikk til angrep på autoriteter og formyndermennesker. I andre og siste bind av Tore Rems imponerende biografi får vi se hvordan Jens Bjørneboe ble den dikteren som vi husker i dag. Boken er grundig, kildebasert og lite romantiserende, noe som skaper et sammensatt bilde av Bjørneboe og kaster lys over vår nære historie.
Ny start
Det begynner i juli 1959, på Theatercaféen i Oslo. Den 39-årige Jens Bjørneboe er tilbake i landet etter omflakkende år i Italia, og han treffer skuespilleren Tone Tveteraas. Han velger å gå rett på sak, med sjekkereplikken: ”Med deg vil jeg ha elleve barn!”
Dette blir opptakten til en lovende periode. Bjørneboe har brutt med fortiden. Han starter på nytt, gifter seg med Tone, får tre døtre og et hjem i Enebakk. Og han skriver.
Produktiv radikaler
Utover på 1960-tallet forvandler den tidligere kulturkonservative Bjørneboe seg til en politisk radikaler. I en imponerende rekke artikler, essays, dikt, teaterstykker og romaner omskaper han seg til en samfunnsengasjert forfatter og intellektuell. Han setter i gang og tar del i viktige debatter om krigsoppgjøret, fengselsvesenet, pornografi og ondskapens vesen.
Gjennom et stort kildearbeid viser Tore Rem oss hvordan hendelser og møter i Bjørneboes liv spiller inn på denne ferden. Soningen av en gammel promilledom i 1959 vekker harmen mot fengselsvesenet. En reise med Tone til Øst-Berlin og Bertolt Brechts gamle scene gir dramatikeren Bjørneboe inspirasjon, samtidig som biografen ikke underslår det problematiske i hans velvillige holdning til DDR .
Tragedie
Biografien beskriver Bjørneboes storhetstid som en norsk forfatter som ingen kunne stille seg likegyldig til, men også hans fall på slutten av livet. På 1970-tallet mister han kontrollen over seg selv og sitt alkoholkonsum. Han flytter fra familien og slår seg ned på Veierland, hvor han bor sammen med et knippe unge menn. Han er deres forfyllede mentor, og går, i ført sin grønne kamelhårsfrakk, til hundene. 9. mai 1976 ender han sitt liv for egen hånd. 56 år gammel.
I en dempet og oppriktig form fortelles historien. Den gjør inntrykk.
Storverk
Født til frihet er blitt en veldokumentert biografi om en av de viktigste og mest mangfoldige forfatterskikkelsene i forrige århundrets norske litteraturhistorie. Forfatter Tore Rem tilfører ny kunnskap og utfordrende perspektiver gjennom presentasjonen av Jens Bjørneboe i hans historiske sammenheng. Vi møter en offentlig person som ikke lar seg plassere i noen entydig bås. Han fremstår som anti-autoritær med stor autoritet, som en kulturkonservativ som ble radikaler.
”Kanskje har jeg lykkes med denne fremstillingen hvis ingen av dem som har søkt bekreftelse av seg og sitt i Jens Bjørneboe, kan si seg riktig fornøyd”, skriver biografen. Vi kan bekrefte at han er i mål med en velskrevet biografi som vil vekke ettertanke og bli stående.
Biografien er rikt illustrert.
Andre utgaver
| Sin egen herre | |||
| Bokmål | Heftet | 2011 | |
| Jens Bjørneboe: En biografi | |||
| Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2010 | |
| Født til frihet | |||
| Bokmål | Heftet | 2011 | |
| En biografi om Jens Bjørneboe | |||
| Bokmål | Heftet | 2020 | |
| En biografi om Jens Bjørneboe | |||
| Bokmål | Ebok | 2020 | |
Flere bøker av Tore Rem:
Utdrag
Begynnelse og slutt
På paradoksalt vis skulle den død han døde, i årene og tiårene som fulgte, gi liv til Jens Bjørneboe. Det skjedde gjennom forestillingene som dannet seg om forfatteren, den intellektuelle og myten, og ved at så mange, særlig unge mennesker, opplevde sterke møter med hans tekster. Slik sett handler biografien om Jens Bjørneboe også om noe som er atskillig større enn ham. Han lever fremdeles i en mengde tidsvitners minner om ham. Men minst like viktig er det at han utgjør en del av vår kulturs kollektive erindring. Og da handler det om lengsel. Om lengselen etter en tydelig stemme, etter noen som kan skille rett fra galt og gjøre det kompliserte litt enklere. Om savnet av en skikkelse som alltid befinner seg på rett side, en profet som kan si fra når ting bærer galt av sted. En forsvarer av dem som ikke selv kan forsvare seg. Slik er Bjørneboe blitt til en drøm om noe som er tapt, et Eden, et land vi ikke lenger eier. Dette forsøket på å skrive frem en mer historisk Bjørneboe, kan samtidig antyde at han var mer menneskelig, mer feilbarlig, enn som så. Kanskje ligger det i slike kulturelle forestillinger, som et premiss, at de må handle om noe som er forbi, som er fortid.
Denne biografien er ikke Jens Bjørneboes liv. Snarere er den en fortelling om hans liv, eller rettere sagt en fremstilling som rommer en rekke fortellinger om hvem han var. Alle biografier forteller visse fortellinger i stedet for andre. Men det betyr ikke at vi ikke j innom biografien kan komme nærmere, få større kunnskap om dette individet, om tiden han levde i og kanskje også om menneskelivet mer generelt. Ut fra en slik ambisjon er Bjørneboes sammensatte, vanskelige, underlige og besnærende eksistens blitt beskrevet her, «fra vugge til grav».
«Begynnelse?» spør fortelleren i Frihetens øyeblikk. Finnes den? Er det mulig å «begynne med begynnelsen»? Selv kommer Bjørneboes alter ego til at han foretrekker å skrive «begynnelsen» i anførselstegn. Slik må det være, selv om fortelleren ikke mistror hele kosmos på samme vis. Bare enkelte ord og begreper. Men er det mulig å slutte med slutten? Når man kommer til tekstens slutt,når alt tilsynelatende faller på plass, vil leseren nødvendigvis få nye perspektiver på det som har gått forut. Og slik har teksten om Bjørneboes liv tilsynelatende ingen slutt. Den vil stadig innby til nye lesninger, nye forståelser.
På andre vis er det kanskje likevel enklere å finne et sluttpunkt enn en
begynnelse, fordi noe er ugjenkallelig forbi. Om enn ikke i den forstand at det hele er over. Jens Bjørneboe lever videre i en mengde ulike former. Med sannsynlighet vil han lenge fortsette å angå nye lesere, og norsk offentlighet vil bevare sterke forestillinger om hvem han var. Dessuten vil det være vanskelig å skrive ham ut av norsk etterkrigshistorie, den litterære, kulturelle, religiøse begynnelse og slutt og politiske. Selv gikk han lenger. Han trodde ikke at døden var slutten. Han mistrodde simpelthen muligheten for en endelig slutt.
Formodentlig ville Jens Bjørneboe foretrukket å sette også dette siste ordet
i anførselstegn:
«Slutten.»