Historia om norsk olje og gass

”Feber - den eigentlege historia om norsk olje og gass” er historien om hvordan forestillingen om oljenasjonen Norge kolliderer med forestillingen om miljønasjonen Norge.

Gudmund Skjeldal er mannen som for lengst har skiftet status fra langrenns-stjerne til essayist og forfatter. Han fikk sitt litterære gjennombrudd med «Den siste langrennaren» i 2005, og fulgte opp i 2008 med ”Fallande snø”. Med ”Feber” fullfører han dermed en trilogi om de menneskeskapte klimaendringene. Og Skjeldal fullfører på sin egen måte: Tidligere er det stort sett blitt produsert skryteverk om norsk oljehistorie. Man har holdt seg til idyllen og eventyret.

”Feber” er det norske oljeeventyret på vranga, og miljøverneren Gudmund Skjeldals budskap til Støre og Stoltenberg midt i valgkampen er klart: Ikke borr etter olje i nord, men avslutt hele oljeeventyret i tide.

Offisielt startet norsk oljehistorie lille julaften 1969. Det var et eventyr, og «Feber» åpner med de magiske ordene «Det var ein gong», som en illustrasjon på fortellingen som kanskje var for god til å være sann. Nettopp eventyrbegrepet som ramme og nordmannen som den snille og heldige Askeladden blir grundig behandlet i boken. Nordmannen blir ofte framstilt som den gode som står imot det onde, en som aldri gjør noe galt. Den tradisjonelle fremstilingen av flaksen som ligger i det å ha olje i våre havområder, understreker dette: Det er som om vi har fortjent denne flaksen.

Men når klimaendringene melder seg, og oljen i høyeste grad har sitt å si for dét, er det ikke lenger like enkelt å snakke om et eventyr. Og det er ikke lette å la Askeladden bli en del av sannheten om global oppvarming. Om eventyret skal ende godt, avhenger av at vi klarer å slutte i tide, mener Skjeldal.

I "Feber" beskriver Skjeldal et av grunntrekkene i det norske oljeeventyret: det som er framstilt som et harmonisk interessefellesskap mellom staten og oljeselskapene. Denne ideen er nedfelt i utviklingen av den skandinaviske kapitalistiske modellen, samtidig som den ligger i forestillingen om at vi nordmenn har et spesifikt moralsk blod. Noe av det Skjeldal sier i denne svært velskrevne boken er at vi har ikke må lure oss selv til å tro at det kan gå bra. Selv om det finnes olje å hente opp fra Nordsjøen, har den allerede ligget der i 300 millioner år. Kan den ikke da vente i 50 år til? Vi kan ikke se bort fra at ungene våre har minst like mye bruk for den som oss.