Lippestad registrerer med stigende uro hvordan vi, i velstående, velutdannede og vellykkede Norge, definerer stadig trangere rammer for normalitet. I denne boken lar han oss møte noen av dem som har sterke historier om det å tilhøre «de uønskede», og han forteller om egne erfaringer som far til en datter med alvorlig sykdom. Gjennom samtaler med andre som har kjent på kroppen hvordan samfunnet reagerer på barn som er annerledes, gjennom sitt møte med Desmond Tutu og sine besøk i en syrisk flyktningeleir i Libanon utfordrer han verdisyn og holdninger som er utbredt i dagens Norge. Rammen om Lippestads møter med andre som har stått overfor krevende etiske valg, er hans egen opplevelse av å miste sin eldste datter så altfor tidlig. Geir Lippestad har gjennom mange år engasjert seg for dem som så altfor lett faller på siden av storsamfunnet. Han har gjort det som advokat, som engasjert samfunnsborger og som far.
