Vilda forsøker å glemme Lavrans og se fremover, men det er ikke lett. Datoen for da bryllupet skulle stått, nærmer seg, og tanken på det gjør ubeskrivelig vondt. Kanskje hun selv skulle reise fra bygda og begynt et nytt liv, langt borte fra alle minnene? Hvor skulle hun dra, i så fall? Til Kristiania? Tone hadde jo klart å skaffe seg huspost der, så det var ikke umulig at Vilda også kunne fått det. Olinea får et forbløffende tilbud hun føler hun ikke kan si nei til, men en av betingelsene er at hun ikke snakker med noen om det. Hun må selv avgjøre om prisen blir for høy …
