En lang natt på jorden (Innbundet)
Forfatter:
Forfatter: | Ingvar Ambjørnsen |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2007 |
Antall sider: | 203 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202276676 |
Kategori: | Romaner |
Forfatter: | Ingvar Ambjørnsen |
Innbinding: | Innbundet |
Utgivelsesår: | 2007 |
Antall sider: | 203 |
Forlag: | Cappelen Damm |
Språk: | Bokmål |
ISBN/EAN: | 9788202276676 |
Kategori: | Romaner |
Claes Otto Gedde fyller snart 60, og innser at større mengder sigaretter og alkohol samt sterk motstand mot helsebringende kost svekker muligheten for et langt liv. En smule bekymret over sitt fysiske forfall stiger han av toget i Berlin, hvor han ankommer etter å ha blitt vartet opp på Matmomsen Forlags regning under bokmessa i Frankfurt. Gedde er ikke lenger inne i varmen hos de store forlagene til tross for sin rike bokproduksjon og bakgrunn som journalist og TV-vert, en person å regne med, en "rikskyniker" som han ynder å kalle seg selv. Nå har han forfalt til en harmløs kokebokskribent, og har titler som "Fem hundre unyttige ting å vite" på samvittigheten, mens han innerst inne fabulerer om å få sin egen biografi.
I Berlin skal han tilbringe vintermånedene i ensomhet i sin avdøde venninne Margot Breiviks leilighet under påskudd av å katalogisere hennes betydelige boksamling. Imidlertid oppstår det komplikasjoner i forbindelse med overtakelsen av leiligheten, og Gedde presser reservenøkkelen fra vaktmesteren med makt. Det fører ham sammen med vaktmesterens mor, Rosel Gassmus. Etter å ha inntatt hennes hjemmelagede kålruletter bedyrer han at hun skal få æren av å bli med på utgivelse av en kokebok om det gamle prøyssiske kjøkken.
Fuktig sjøslag
Geddes plan om en tilbaketrukket tilværelse går snart i vasken da han stadig føler en tiltrekning til stamkneipa Fisken, der han prater, drikker seg dritings og kjenner et snev av fordums storhet som midtpunkt blant svirebrødre fra journaliststanden. Etter et fuktig sjøslag sjangler han opp trappene til sin nyervervede vinterhule. I oppgangen blir han tatt hånd om av kjempen Erkenbod som bærer ham opp den siste etasjen, men som ender opp med et iltert hekseskudd som gjør ham ute av stand til å forlate den nye beboerens hjem.
Naboen Erkenbod slår seg til Geddes irritasjon ned i leiligheten. Han tar seg til rette og har den eiendommeligheten at han konstant vandrer naken rundt i leiligheten. Gedde klarer heller ikke å motstå trangen til å kontakte en bekjent fra tidligere tider – Adele Lusthoff – selveste Storhoren av Berlin. Den tidligere puddeldressøren og elefantryttersken, som har forbarmet seg over Berlins trengende herrer og blitt legendarisk for sitt utrettelige virke, har blitt nærmere 70, hun er stor og fet, men han blir rørt av hennes evne til å huske hans spesielle lyster. Etter et anfall, et innbilt hjerteinfarkt som etter alt å dømme er fremkalt av Geddes usunne livsstil, blir han avhengig av hjelp, og Erkenbod og Storhoren Adele blir værende mens de tar seg av ham - og hverandres lyster. Før han vet ordet av det, har Gedde brutt sine forsetter om å holde seg alene, og har knyttet kontakter som ikke forsvinner med det første.
Tidenes persongalleri
I kjent Ambjørnsen-stil introduseres vi for et persongalleri av en annen verden. Men til forskjell fra Elling-figuren, som har havnet utenfor samfunnet og mer eller mindre frivillig prøver å kjempe seg tilbake, er Geddes utgangspunkt motsatt. Han har solt seg i berømmelsens glans; nå er han mett, og vil tilsynelatende trekke seg tilbake. Men han ser det jo selv, Gedde. Han er ikke lenger viktig, ikke lenger i sentrum for begivenhetene, nei, ikke engang herre i eget hjem. Det er ute med gamle Gedde.
Jo, visst ler vi av den selvhøytidelige, pompøse gamle gubben. Men så er det jo nettopp da, når Gedde framstår som mest patetisk, når folk ler bak hans rygg og vi ler med, at sårheten trenger seg på. For dette er også alvor. Det handler om et høyst menneskelig behov bak den brautende fasaden; ønsket om å trekke seg tilbake med verdighet. Og for en storhet som pressekjendisen Gedde handler det om å forlate scenen til applaus. Helt glemt er han jo tross alt ikke, og han får sin etterlengtede oppmerksomhet. Men er det klovnen Gedde som entrer scenen i siste akt?
En lang natt på jorden | |||
Bokmål | Nedlastbar lydbok | 2009 | |
En lang natt på jorden | |||
Bokmål | Ebok | 2010 |
Dette var ikke som tenkt. Ikke slik han hadde sett det for seg. Den roen han hadde hatt i sin nylig innbilte død, var nå erstattet av en rastløshet som fikk ham til å stoppe opp ved bokhyllen, plukke ut en tilfeldig bok og lese et par setninger, for så å sette boken tilbake, gløtte formålsløst inn i et skap, eller for eksempel ned i en skuff, brev, utklipp, så kom han til å tenke på matvarene han hadde bestilt, esken sto utenfor døren slik han hadde gitt ordre om, han bar den inn på kjøkkenet, han satte den fra seg på benken, men følte ikke for å rydde varene på plass, han gikk isteden til vinduet og ble stående og se ned i bakgården, søppelkassene, sykkelstativet, blomsterbedet ved plankegjerdet inn mot nabogården, ikke en katt, ikke liv, lysene slukket i alle vinduer, herregud klokken var ikke mer enn elleve, var dette Berlin? Sjekket mobilen. Nei. Ingen meldinger.
Ingen meldinger. Det var jo for så vidt et par ord som det gikk an å smake litt på. Smake til med et nytt glass vin, mens han sendte en tanke til alle de menneskene han hadde gledet og irritert opp gjennom årene, det var vel ikke så få, egentlig, noen tusen enkeltskjebner der han hadde spilt mer eller mindre bærende roller som seg selv, som den han var. Nå snart seksti. Det hadde vel strengt tatt ikke skortet på oppmerksomhet, og det underlige, det besnærende var jo det faktum at nettopp disse menneskene, disse noen tusen som han på godt og vondt hadde vært med på å prege hverdagen til i kortere eller lengre tid, nå satt rundt omkring i sine egne stuer, eller for eksempel på barer og i kneiper og restauranter rundt om i Europa, ja i USA og Asia for den saks skyld, i sine egne tanker eller for eksempel i samtaler med venner og bekjente, uten at det falt en eneste en av dem inn å sende ham, Gedde, så mye som en tekstmelding, enn si ta en telefon, det var helt andre ting de var opptatt av, de spiste og drakk, arbeidet og knullet, og så måtte han jo le litt av seg selv, det sto ikke verre til.