Ny bok om frontkjemperne

I det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble begrepet frontkjemper synonymt med en som lot seg verve til tysk krigstjeneste og tjenestegjorde i Waffen SS. I 1941 -1945 deltok de i krigen der den raste hardest på ulike frontavsnitt på Østfronten.

Vegard Sæthers nye bok om frontkjemperne baserer seg på han doktoravhandling og følger et utvalg mennesker som opplevde krigen og dens virkninger. Hva førte dem til Østfronten? Hvor godt forberedt var de på det som møtte dem der? Frontkjemperne måtte innordne seg et knallhardt tysk militærvesen som gjennom militær oppfostring og rasemessig indoktrinering formet dem i sitt bilde. De ble elitesoldater, perfeksjonert til krigføring. I felten var de øyenvitner til dødsfall, opplevde egen og andres lemlestelse, og deltok selv i handlinger som innebar å ta andres liv.

1945 representerte nederlaget, med tap av tro, håp og ideologi. Rettsoppgjøret endte med lange fengselsstraffer for de fleste, og begrepet landssviker festet seg på gruppen. Frihetstap, sosial skam, emigrasjon er noen stikkord for det frontkjemperne måtte forholde seg til når livet skulle gå videre etter 1945. Her spilte formelle og uformelle nettverk en viktig rolle for mange. Boken belyser oppbyggingen og driften av veteranforeninger i et historisk perspektiv som strekker seg fra begynnelsen av 1950-årene og fram til i dag.

Vegard Sæthers viktigste kilder er samtaler og dybdeintervjuer med 49 tidligere frontkjempere, noe som er med på å gjøre denne boken til et sterkt personlig dokument. Øvrige kilder omfatter samtidige beretninger, dagboknotater og fotografier i tillegg til intervjuer av frontsøstre og frontkjempernes nære pårørende. Boken er illustrert med et variert utvalg fotografier, kart og andre dokumenter.