Kunnskapen om dysleksi har blitt betydelig utvidet i løpet av det siste tiåret. I denne oppfølgeren til Dysleksi som kom i 1991, er derfor perspektivet på dysleksi utvidet. Områdets tverr- og mangevitenskapelige natur er blitt stadig større. Synet på kunnskap, synet på lærere og synet på elever har gjennomgått forandringer, samtidig som kvalitative forskningsmetoder har vunnet mer innpass innenfor atferdsvitenskapene. Her avspeiles disse perspektivene klarere, og den tradisjonelle medisinske og individinnrettede tilnærmingsmåte kompletteres med et mer sosialt perspektiv på dysleksien. I den reviderte utgaven er det kun foretatt små endringer, i all hovedsak er litteraturhenvisninger oppdatert.