Astor, en alkoholisert bankmann på 56 år, skildrer dronningen i sitt liv og filosoferer over kjærligheten – eller vrengebildet av den.
«Vi sitter her hver for oss i en sveitservilla fra århundreskiftet, og befatter oss med kjærligheten. Eller vrengebildet av den. Jeg er ikke riktig sikker. Vi sitter her og drikker og drømmer. Når alkoholen truer med å slå oss i svime utpå natten, går vi til hvert vårt soverom. Jeg elsker henne, men fra en annen etasje. Og jeg tror i grunnen at hun elsker meg. Der nede i første.»