Jean-Paul Sartres hovedverk «Væren og intet» fra 1943 regnes for en bærebjelke innenfor den filosofiske eksistensialismen og har for lengst fått klassikerstatus. Verket har også vært en viktig inspirasjonskilde for flere generasjoner av filosofer, teologer, litteraturforskere, kunstteoretikere og psykologer.

I «Væren og intet» reflekterer Sarte over den han kaller den menneskelige eksistens' grunnleggende vilkår. Dette er livsbetingelser som alltid hefter ved den menneskelige væremåte, uavhengig av tid og sted. I følge Sartre kan vi enten begi oss på flukt fra det vi egentlig ikke kan flykte fra, eller akseptere våre eksistensielle vilkår og ta konsekvensen av disse. I kjernen av de menneskelige vilkår Sartre omtaler, finner vi den eksistensielle friheten, det eksistensielle ansvaret for hvem vi er og forholdet til andre mennesker som er underlagt de samme vilkår som oss selv.

Dømt til frihet tar for seg det de viktigste filosofiske innsiktene i Sartres berømte bok, og fungerer både som en veiledning og en fordypning i de mest sentrale aspektene ved Sartres argumentasjon. Boken gir i tillegg en utfyllende presentasjon av eksistensialismen som tankeretning, med utgangspunkt i Sartres berømte hovedverk.