Blum driver et begravelsesbyrå. Hun har to barn, er populær og kjent for
sitt gode hjerte og sorte humor. Hun kjører motorsykkel og er lykkelig gift.
Men da ektemannen, en politimann, dør i en ulykke, rakner det gode livet. Ved en tilfeldighet oppdager hun at det kanskje ligger noe mer bak ulykken.
Hvorfor måtte hennes mann dø? Blum begynner å stille spørsmål. Når hun har funnet svarene, slår hun til. Nådeløst.

Begravelsesbyrået Blom var det første i Innsbruck. De levde godt på de døde. Først var det Hagens far, så Hagen, og nå var det Blum. Bare Blum, for hun hatet fornavnet sitt, hadde aldri orket det, ikke en eneste dag. La de døde være i fred, Brünhilde. Slutt å leke med dem, Brünhilde. Ikke stikk fingrene i nesa på dem. Brünhilde. Et navn som ikke hadde noen som helst tilknytning til henne, et navn de hadde gitt henne fordi Hagen var tyskere enn tysk, fordi han elsket Wagner, Nibelungen-sagaen, fordi han ville at datteren skulle passe inn i hans verden. Brünhilde. Hun har bannlyst navnet fra livet sitt. Nå er det bare Blum. Ikke Brünhilde. Ikke siden hun fylte seksten, ikke siden hun sluttet å være Hagens lille soldat, ikke siden hun sluttet å gjøre alt han ville, siden hun sluttet å adlyde. Blum, og bare Blum. Hun insisterte. Selv om han straffet henne.

”Blum, altså. En blanding av hensynsløshet, moralsk frihet, morsfølelser, kjærlighet og kjærlighetslengsel. En temmelig kompleks figur. Den nye selvjustisens Jeanne d’Arc.”
Die Welt

”En adrenalinsprøyte for krimsjangeren! Likvaskeren Blum er en rasende hevngudinne som gir deg gåsehud. En hardtslående bok.”
Stern

”Ren spenning, krim av fineste merke.”
WDR5

Bernhard Aichner er født i 1972 i Øst-Tyrol. Han har skrevet sju romaner, hvorav de tre siste er krim, foruten skue- og hørespill. Aichner har mottatt flere priser og stipend for sitt arbeid, og arbeider også som fotograf. Før han skrev Dødens herskerinne hospiterte han seks måneder ved et begravelsesbyrå.