Utspekulert ondskap

Peter Swanson sammenlignes ofte med klassikere som Alfred Hitchcock og Agatha Christie. Han har også blitt kalt en moderne Harlan Coben; rikmannsmiljøene i Boston, de skarpe plottene og humoren er fellesnevnere.

Peter Swanson er aktuell med norsk oversettelse av sin første publiserte roman, Den tikkende kvinnen. I dette intervjuet forteller han om skriving og inspirasjon, og om hvorfor de mørke bakgatene i Boston er så viktige for Den tikkende kvinnen – denne sitrende thrilleren om en Boston-mann som plutselig får besøk av ekskjæresten han trodde hadde begått selvmord. 

I Den tikkende kvinnen treffer vi George, som er en typisk moderne mann, mens eks-en Liana minner mer om en karakter hentet fra en klassisk krim noir. Hvor fant du inspirasjonen til dem? 
– Det var akkurat denne kombinasjonen jeg prøvde på, på mange måter. Sekvensene som er lagt til college var de første jeg skrev da jeg begynte arbeidet med boken. Ideen var å skrive en klassisk hardkokt femme fatale-historie, men lagt til et New England-college på 80-tallet. 

Du fikk et stort gjennombrudd med De som fortjener det. Når du ser tilbake på Den tikkende kvinnen, hvor viktig var den for skrivingen din? 
– Alle mine bøker er viktige for skrivingen, inkludert de romanene jeg skrev som aldri ble publisert. Men noe av det sentrale med å skrive Den tikkende kvinnen var dette med å fortelle to separate historier samtidig. Dette tror jeg ledet til strukturen i Den som fortjener det. 

Hva er de viktigste inspirasjonene for historiene dine? 
– Jeg har så mange, men jeg vil si at jeg er mest inspirert av filmene til Alfred Hitchcock, plottene til Agatha Christie, John D. McDonalds skriving, og alt med Inspektør Morse-serien. For øyeblikket er jeg spesielt inspirert av den briljante engelske TV-serien Happy Valley. 

Hvor viktig er Boston som setting for en bok som Den tikkende kvinnen?
– Veldig viktig! Bøkene min er lagt til og rundt Boston og New England fordi det er der jeg lever, men jeg tror Boston er en strålende by for en thriller. Det er en by man kan gå i, og den er lett å gå seg vill i. Byen er fylt med smug og mørke gater, spesielt Beacon Hill-området som deler av Den tikkende kvinnen er lagt til. Amerikanske byer er veldig unge sammenlignet med store byer rundt om i verden, men hvis en amerikansk by har spøkelser, tror jeg det er Boston.

Noe av det jeg likte best med Den tikkende kvinnen var at nesten hvert kapittel hadde en skikkelig cliffhanger. Hva er din egen favoritt-cliffhanger, og kan du avsløre hvordan man skriver en perfekt cliffhanger? 
– Man skriver den perfekte cliffhanger ved å forlate leseren og avslutte kapittelet på et punkt de ikke vil slutte å lese. Men det er ikke lett. Den beste måten er å få dem involvert i historien, få dem til å bry seg om karakterene. Av mine favoritt-cliffhangere er den første jeg tenker på fra Presumed Innocent av Scott Turow, hvor fortelleren finner mordvåpenet. Det sier mye om det øyeblikket at jeg fremdeles husker det, tjue år etter at jeg leste boken.

Når får vi en oppfølger til Den tikkende kvinnen og De som fortjener det, og hva kan vi vente oss? 
– Min neste bok heter Her Every Fear, og den kommer ut i USA nå i vinter. Forhåpentligvis blir den utgitt i Norge i 2017! Den handler om en kvinne fra London som bytter leilighet med en nevø i Boston som hun aldri har møtt. Når hun bor i leiligheten hans, begynner hun å mistenke at han er en drapsmann. 

Du besøkte Norge med De som fortjener det. Tok du med deg noe inspirasjon til fremtidige romaner hjem? 
– Alle var så hyggelige at det er vanskelig å se for seg et mordmysterium der. Men jeg elsket det, og kommer tilbake snart. 

Filmrettighetene til Den tikkende kvinnen ble solgt før romanen var utgitt. Er det noen utvikling på dette prosjektet? 
– Ja, det er fremdeles i systemet. Hvis filmen blir laget blir handlingen lagt til Oxford i England i stedet for Boston.


Asbjørn Slettemark

Til toppen