Tiende og siste roman om kriminalinspektør Erik Winter og hans kolleger i Göteborg-politiet. Det er desember i Göteborg, en vakker førjulstid i det som er starten på en usedvanlig vakker vinter. En politipatrulje tilkalles tidlig om morgenen til en leilighet i Vasastan i Göteborg sentrum. Man finner en ung mann i sjokk. Samboeren hans ligger død i dobbeltsengen. Man regner det som sannsynlig at han er drapsmannen. Noen dager etterpå skjer et identisk mord i en leilighet i samme strøk. Politiet rykker ut og finner nok en død kvinne i sengen. Også denne gangen antar man det er samboeren som står bak. Begge de unge mennene nekter, og sier at de verken har hørt eller sett noe. På politistasjonen satser de på å forhøre seg fram til sannheten. Men en ung politiassistent har sett noe i begge leilighetene som ikke slipper tankene hennes. Det er noe som ikke stemmer, noe som kompliserer bildet av offer og gjerningsmann. Hun skjønner at åstedene er forbundet med hverandre og går på egenhånd tilbake til det første åstedet. Med ett havner hun i det som fortoner seg som et levende mareritt. Erik Winter arbeider med sitt siste tilfelle. Og på nytt konfronteres han med menneskers mørkeste hemmeligheter. Ingenting er slik det ser ut til å være.Winter forsøker nok en gang å finne mening og motiver. Døden synes å være allestedsnærværende, og denne siste vinteren er den nærmere ham enn noensinne. Liket av en mann flyter inn på hans egen strand idet han står og kaster stein sammen med datteren. Det finnes ikke lenger noen frisone.
