Kapable til mord
I De kapable spiller Klas Ekman på vår menneskelige frykt til å gjøre noe forferdelig basert på et øyeblikks dårlig beslutning. Noe man aldri vil komme seg ut av.
De kapable er din debutroman. Hvor fikk du ideen? Hentet du inspirasjon fra ditt eget liv?
Heldigvis ikke. Men jeg funderte over dette med dårlige beslutninger, og hvordan vi blir tvunget til å leve med dem. Jeg er også inspirert av hjemstedet mitt, Kungsbacka utenfor Göteborg. Jeg vokste opp på det tryggeste, mest ordentlige og velstående lille stedet i Sverige man kan tenke seg. Men i ettertid har jeg hørt om flere merkelige familietragedier og mord i området, som fikk meg til å tenke over hva som egentlig finnes i den menneskelige psyken.
Har du noen gang tatt et dårlig valg som resulterte i en situasjon du aldri kom deg ut av?
Det er ikke mangel på dårlige beslutninger i livet mitt. Det er ting jeg angrer på, som jeg ønsker jeg aldri gjorde. Men valgene mine har nok ikke hatt veldig alvorlige konsekvenser for andre, de har kanskje skadet meg selv mest.
De kapable handler mye om folks kompliserte forhold til familie og relasjoner. Ville de fleste vært like sterke og kapable som hovedpersonen Anna, om de havnet i samme situasjon?
Jeg tror de fleste ville vurdert det samme i samme situasjon, i alle fall. Og med én gang du har gått over streken, er det kanskje lettere å gå over den igjen? Man blir svimmel av å tenke sånn. Litt som når du våkner etter et mareritt hvor du har gjort noe utilgivelig og irreversibelt.
Du har skrevet dokumentarbøker tidligere. Hvorfor bega du deg ut på thriller-skriving?
Jeg har alltid vært opptatt av thrillere, og skrevet dem for meg selv. Thrillere kretser ofte rundt store temaer som livet og døden, valgene vi tar, og relasjonene vi har til andre mennesker. Det er spennende. Noen ganger lurer jeg på hvordan folk klarer å skrive noe annet enn thrillere.
Fortell litt om deg selv, hvem er Klas Ekman?
En snart 46 år gammel forlagsarbeider og tidligere magasin-journalist som bor i Stockholm (med en datter på deltid). Jeg liker vinylplater, hipster-øl, thrillere og nerdete jeans, så jeg er den typen person jeg liker å gjøre narr av, i skrevet form.
Hvordan gjorde du research til denne boka? Lærte du noe på veien?
Jeg har gjennom mange år pratet med venner, særlig kvinnelige venner, om samliv og parforhold. Og om hvordan alt endrer seg når man får barn. Jeg skulle ønske jeg hadde lært noe konkret som kunne gjort hverdagslivet og mine egne forhold enklere, men det skjedde uheldigvis ikke.
Tror du vi alle kan bli mordere under de “rette” omstendighetene?
Det tror jeg absolutt, i alle fall veldig, veldig mange av oss. Selv om jeg, i likhet med de fleste, anser meg selv som et unntak. Men historisk ser vi jo at slike grenser krysses fort. Og de fleste har sannsynligvis fantasert om hva som kanskje, kanskje kunne få oss til å begå drap?
Du skriver fantastiske person-portretter, karakterene kunne vært naboene våre, og du fanger på utrolig vis deres psyke, tanker og mentale tilstand. Du klarer også å eskalere spenningen, som i en trykkoker. Har du noen bakgrunn fra psykologi, som gjør at du klarer dette?
Tusen takk! En periode lurte jeg faktisk på å omskolere meg til psykolog, så jeg er absolutt interessert i psykologi. Og en av vennene mine er psykolog. Hun fikk lese gjennom manuset og gi kommentarer, og jeg er veldig stolt over at hun nesten ikke hadde noen.
Slutten er seriøst spennende og overraskende, og veldig creepy. Visste du hele tiden hvordan boka skulle ende?
Takk! Ja, jeg hadde begynnelsen og slutten mer eller mindre på plass da jeg startet. Problemet var å pusle sammen alt imellom der. Og karakteren drev i ulike, uforutsigbare retninger. Men jeg minnet dem på hvor de skulle ende opp.
Fra ditt ståsted, hva er hovedbudskapet i historien, som du ønsker at leserne skal ta med seg?
Å passe på å kjøre forsiktig. Og å tenke over hvor fort man kan bli til en person man aldri trodde man kunne bli. Vi er, som min svært religiøse bestemor ville sagt, kun noen få valg unna avgrunnen.
Hva er den beste tilbakemeldingen du har mottatt fra lesere og anmeldere av boka?
En eldre dame sendte en e-post til forlaget mitt. Hun skrev at hun ikke kunne forstå at en roman som denne kunne være skrevet av en som ikke selv var kvinne.
Til toppen