Hun var en fremmed første gang hun kom til slektsgården Neshov. Nå er hun familiens samlende kraft. Som drifter av både gården og begravelsesbyrået med samme navn, føler hun endelig den tilhørigheten hun har savnet. Men da hun forteller moren at hun vil skifte navn til Neshov selv, ryker den gode relasjonen de har bygget over tid.
Da Erlend og hele familien kommer på høstferiebesøk, kommer Kai Roger drassende med to grisunger barna kan leke med. Torunn er ferdig med grisene, med mennene, med alt. Men i dette avsluttende bindet, er det Erlend som overrasker dem alle til sist.