du spiller den ene tonen der den skal sitte, verken mer eller mindre, og du må snu ryggen til salen for du begynner nesten å grine, og du får ikke særlig cred av å vise publikum at du griner, men det er i de sekundene du lever, du veksler inn disse skrinne sekundene i en annen valuta, som bare du kan bruke, en neve vektløse mynter, preget i lykke, og du rekker så vidt å spørre deg selv, men du får faen ikke svar, om det var verdt det, om ventingen, redselen, forsakelsen, søvnløsheten, hensynsløsheten, selvopptattheten, selvmedlidenheten, unnskyldningene, rusen, utmattelsen, slaktene, smigeren, repetisjonene, blodet i kjeften, var verdt disse plutselige, vidunderlige og forgjengelige sekundene. Var det i et slik sekund jeg døde, da jeg hadde Guds munnstykke?

Vi møter saksofonisten Daniel. Siden han som 13- åring hørte Chet Baker på radio har han hatt ett eneste mål i livet: Å nå den tonen som er så ren at ingen vet hvor den kommer fra. Alt annet har han forsaket. 35 år gammel ser han tilbake. Var det verdt det?

Lars Saabye Christensen ble nominert til Ibsen-prisen for manuset til CHET SPILLER IKKE HER. Stykket hadde urpremiere på Torshovteatret høsten 2009 i regi av Thorbjørn Harr og Sofia Jupither. Thorbjørn Harr spilte hovedrollen som Daniel, og fikk Radioteatrets Blå fugl og Teaterkritikerprisen for sin innsats. Dette stykket gikk senere for fulle hus på Nationaltheatret. Det er også satt opp på Hålogaland Teater, i regi av Per-Olav Sørensen, og utgis på tsjekkisk.

«To stjerner skinner som rene og bærende toner ... Den ene er Thorbjørn Harr. Den andre er Lars Saabye Christensen.» Mode Steinkjer, Dagsavisen

«Et musikerliv skildret med en egen sart beiskhet. Coolt og sårt.» Andreas Wiese, Dagbladet