Dronningen av spenning

– Det er alltid en kvinne, en ung kvinne. Gjerne vakker, smart og intelligent. Så skjer det noe med henne. Bruden som rømte følger Clarks gode resept.

– Mine unge kvinner er ikke typen som bare tilfeldigvis er på gal side av byen klokken fire om natten. De lever et normalt liv når noe uventet inntreffer. Har de overlevd, går de i gang for å finne løsningen, for å kunne få leve videre som før. Dette er basistemaet, men med variasjoner fra roman til roman, sier forfatteren som alltid vet hvem som er morderen når hun begynner å skrive. Ikke bare hvem, men også hvorfor vedkommende gjorde det. Bruden som forsvant er klassisk Higgins Clark. Ikke bare strukturen med et slags lukket rom av mistenkte, men også type miljø og karakterer. Litt glamour skader ikke i bøkene hennes, ofte er handlingen lagt til New York, der hun bor. Denne gang har hun valgt Florida, der hun ofte tilbringer ferier sammen med noen av barna sine.

Eventyrlig suksess

Amerikanerne kaller det The Higgins Clark Style. Strukturen er til å stole på, den følger et mønster som Queen of suspense har skrevet etter i mange, mange år. Bruden som forsvant er hennes 51. roman, det er bare å gi seg over. Bare i USA har Clark solgt over 100 millioner bøker. Og suksessen bare fortsetter. Med den nye serien om TV-personlighet Laurie Moran opplever hun en ny vår sammen med forfatterkollega Alafair Burke. Higgins Clark er snart nitti år, tro det eller ei!

Vet hvem morderen er

– Selv om jeg vet hvem som er morderen, vet jeg ikke hvordan avslutningsscenen skal bli når jeg går i gang med skrivingen. Den kommer av seg selv i løpet av skriveprosessen. Og jeg får god hjelp av karakterene mine, de lever sitt eget liv når vi er i gang. Når jeg er blitt kjent med dem, forteller de meg hva de skal gjøre og hvor de skal gå. Det hender at jeg sitter og skriver og en karakter plutselig sier ”jeg har ikke noe i denne scenen å gjøre, jeg hopper av”. Det er da skriving virkelig er gøy, sa Higgins Clark i forbindelse med lanseringen av Bruden som forsvant.

Rett til himmels

Strukturen i hennes eget liv har ikke alltid vært like enkel. Det startet som flyvertinne for Pan American noen få år etter 2. verdenskrig. Men det var forfatter den Bronxfødte Newyorkeren ville bli. Hun skrev flere manus uten å slå gjennom, helt til sannhetens øyeblikk åpenbarte seg en dag hun sto alene foran bokhyllen hjemme. Hun skulle selvsagt skrive krim! Ektemannen var død, og hun satt alene igjen med fem barn. Det skulle ta tid og mange refuserte manus å realisere drømmen. Først i 1975 kom gjennombruddet med Where are the Children. Senere har det bare gått én vei. Rett til himmels.

Vellykket samarbeid

Bruden som rømte er andre bok i serien om Laurie Moran og tv-programmet hennes. I tillegg til drap og forsvinninger som skal løses, følger leseren Laurie og privatlivet hennes som enke med barn etter at ektemannen ble skutt. Higgins Clark har tidligere skrevet fem krimromaner sammen med sin datter, og serien om progamleder Laurie Moran skriver hun i samarbeid med den talentfulle forfatteren Alafair Burke.


Bernt Roald Nilsen

Til toppen

Amanda kikket på sitt eget speilbilde. «Det er en pen kjole, ikke sant?» Hun tenkte på hvordan hun hadde prøvd omtrent hundre kjoler i de fineste brudesalongene på Manhattan, før hun fant denne i en liten butikk i Brooklyn Heights. Den var i beige silke med empireliv og håndlagde blonder i kjolelivet – det var akkurat den kjolen hun hadde sett for seg. Om knappe to dager skal hun ha den på seg når hun går nedover midtgangen.
«Den er kjempefin,» sa Kate. «Så hvorfor ser du så trist ut?»
Amanda så på seg selv i speilet igjen. En blond kvinne med hjerteformet ansikt, store blå øyne, lange øyevipper og lepper som var naturlig røde. Hun visste at hun var velsignet med pene ansiktstrekk, men Kate hadde rett. Hun så trist ut. Kanskje ikke trist, men bekymret. Hun minnet seg selv på at kjolen passet perfekt. Det måtte jo være et godt tegn, ikke sant? Hun tvang seg til å smile. «Jeg lurte bare på hvor mye jeg kan spise i kveld, og allikevel komme inn i kjolen på lørdag.»
Kate lo og klappet seg på sin egen litt runde mage. «Ikke si sånt så jeg, av alle mennesker, hører det. Men ærlig talt, Amanda, er alt i orden? Tenker du fremdeles på det vi snakket om i går?
Amanda viftet det bort. «Nei, det er ikke det,» svarte hun, men visste at det ikke var sant. «Hjelp meg å ta av meg kjolen. De andre må være klare til å gå ned til middag.»
Ti minutter senere, da hun var alene på soverommet, kledd i en lyseblå linkjole, tok Amanda på seg en ørering og kastet et siste blikk på brudekjolen som lå på sengen. Hun så at sminken hadde smittet litt av på blondene rett nedenfor halslinningen. Hun hadde vært så forsiktig, og allikevel stirret den lille flekken på henne. Hun visste at hun ville klare å få den vekk, men kunne dette være tegnet hun hadde ventet på?
I nesten to dager hadde hun følt det som om hun sto utenfor sin egen bryllupsplanlegging, og så etter tegn som kunne fortelle om det var meningen at hun skulle gifte seg, eller ikke. Hun så på sminkeflekken og avga et løfte, ikke til brudgommen, men til seg selv: Vi har bare ett liv, og jeg vil være lykkelig. Hvis jeg fremdeles er i den minste tvil, kommer jeg ikke til å gifte meg på lørdag.
Jeg vil tidsnok få vite det, sa hun til seg selv.
I samme øyeblikk føltes det som hun hadde full kontroll igjen. Hun fikk ikke noe forvarsel om at hun morgenen etter ville være sporløst forsvunnet.

Til toppen