I Boken om Tilia møter vi en kvinne som har blitt gravid like før et forhold brått tok slutt. Hun velger å gjennomgå svangerskapet alene, og all kontakt mellom henne og barnets far brytes. Romanen handler om den prosessen jeg-personen går gjennom fra svangerskapets begynnelse og fram til fødsel.
I et direkte og inderlig språk kretser romanen rundt bevegelsen fra redsel og usikkerhet til gradvis trygghet, fra ambivalens til glede, fra svakhet til styrke, fra isolasjon til det å bevege seg ut i verden som en kommende mor, og fra vinter til vår, sommer og tidlig høst, hvor våren sammenfaller med et omslag i jeg-personens følelsesliv.
Boken om Tilia kan også sies å være en roman som dypest sett handler om å omfavne livet – og å tørre å imøtegå det ukjente.