I nesten et år var det bare oss to. Vi var sammen på skolen og om ettermiddagen og kveldene. Jeg løp etter henne. Over skolegården, på kryss og tvers. Ropte for å få henne til å stoppe, for å få henne til å fortsette.
Det er først senere at jeg har skjønt at det var kjærlighet. Med denne boken vant Hans Petter Laberg Cappelens romankonkurranse om den beste kjærlighetsromanen for barn og ungdom i 1996.