Mange barn med overgrepserfaringer lever tause med sine katastrofehemmeligheter. Det å gjøre overgrep kjent beskrives og oppleves ofte som en nesten uoverkommelig utfordring både for barnet selv, for de voksne som er sammen med barnet i hverdagen, og for de fagfolkene som er i kontakt med barn. Boken henvender seg derfor til alle som i hverdagsliv eller profesjonelle sammenhenger møter barn, slik at det kan bli mulig å snakke om «det som ikke finnes».
Boken tar utgangspunkt i syv ungdommers fortellinger, og de viser hvordan det er flere veier til synliggjøring av overgrep. Fortellingene knyttes sammen med teoretisk forståelse av overgrep og forskning på hvordan overgrep gjøres kjent. Det løftes fram sentrale tema for synliggjøringsprosessen.
Det vi kaller «avdekking av overgrep» assosieres ofte med en prosess hvor barns fortellinger om overgrep, og voksnes vurdering av barns atferd og symptomer, må «gyldiggjøres» i henhold til et juridisk lovverk for å bli ansett som «sanne» i både familiær og samfunnsmessig forstand. Forfatteren mener dette kan begrense muligheten til å gjøre overgrepserfaringer kjent, og at risikoen for at barn verken får beskyttelse mot overgrep eller blir ivaretatt, trøstet og støttet, er stor.
Et viktig poeng er å fremme voksnes fokus på barn generelt, forståelse av overgrepsutsatte barns avhengighet av andres hjelp og initiativ spesielt, og det å ha mot og handlekraft ved bekymring og mistanker om seksuelle overgrep.
«Forfatteren klarer på en god måte å vise oss hvor skjebnesvangert det kan være om vi voksne låser oss i bestemte fortolkninger og overser muligheten for at forklaringer på barns atferd kan ligge i seksuelle overgrep. Hun lykkes godt med sin målsetting og bidrar til ny innsikt.» Pål Hagen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening nr. 9, 09.
