Angst i eksistensfilosofisk belysning handler i stor grad om den danske filosofen Søren Kierkegaard. Hans analyser av den eksistensielle angst og frihet er ikke bare den første systematiske behandling av disse tema. Verket«“Begrebet Angest» fra 1844 har vist seg å være en utømmelig kilde til inspirasjon og ettertanke når det gjelder spørsmålet om menneskets autonomitet, og livsløgnens mangslungne former.

Men Kierkegaards tenkning er ofte vanskelig å trenge inn i og byr på store utfordringer. Et uforberedt møte med hans filosofiske betraktninger kan lett ta motet fra en, både hva form og innhold angår. Blant mange muligheter har forfatteren valgt den amerikanske psykiater Irvin D. Yaloms bok «Existential Psychotherapy» fra 1980 som veiviser og fortolkningssted. Yalom er en ypperlig representant for den eksistensorienterte psykiatrien, samtidig som hans forankring i Kierkegaard er åpenbar og eksplisitt.

En vil fort se at Angst i eksistensfilosofisk belysning ikke bare handler om angst og fortvilelse. Den dreier seg også om det befriende livsmot som følger i kjølvannet av oppgjøret med vår virkelighetsflukt og benektelse av våre eksistensielle vilkår. I dette drama spiller angsten en hovedrolle. Angst er en av de viktigste årsakene til selvbedrag og tilflukt i det allmenne. For å bli et voksent, ansvarlig individ i valg og handling må vi gå i det Kierkegaard kaller «angstens skole». Først der lærer vi oss selv og vår plass i verden å kjenne, og kan ta det fulle ansvar for vår eget liv.