Michael Ondaatje er kanskje mest som romanforfatter, særlig etter suksess både på papir og lerret med Den engelske pasienten, men han er også en ledende poet blant engelskspråklige forfattere. Hans tidvis sentimentale, men også lekne og musikalske familie- og kjærlighetsdikt er rørende og morsomme, og et lite utvalg av disse har Espen Stueland nå gjendiktet til norsk. Utvalget er gjort i samarbeid med forfatteren selv, og omfatter 13 dikt om Ondaatjes kone og barn, foreldre, tanter og onkler – med en innlagt avstikker til engelsk middelalder og kongefamilie. Knall saker.

——

«Hos Ondaatje er sanseinntrykkene mer håndfaste enn alt annet: En melkehvit himmel kan bli diktets bærebjelke, lyset over Nilen skjærer leseren i øynene, angsten i øynene til en druknende ku spruter mot deg som spytt og kanelbarkerens hustru griper hånden din for å legge den mot magen sin. Et usedvanlig fysisk forfatterskap i all den flyktighet det beskriver, tredimensjonalt og gripbart helt til du forsøker å fange det og det smetter unna og står og ser på deg fra et annet sted i rommet, er hele tiden noe du husker nå, altså ikke noe du skal huske og som du blir bedt om å huske, ikke hva du har husket og som du skal få beskrevet. Men det du husker nå. Nå.»

(fra Niels Fredrik Dahls etterord)